Rdyrjakt med drivende hunder

 

Snik-, posterings- og trykkjakt p rdyr er jaktformer som har sine tilhengere og sin berettigelse under ulike forhold. Men hva kan mle seg med en klingende los i hstskogen ...Men bruk av drivende hund p rdyr er en lite effektiv jaktform hevder noen ... En pstand som kan vre riktig ved jakt p tette rdyrbestander i kulturlandskapet med sm skogsteiger, havnehager og kerlapper. Skal du derimot jakte rdyr i et vanlig norsk skogsterreng kommer en god rdyrhund til sin rett. En forutsetning for lykkes er at du gr fornuftig fram.

SMHUNDER


Kun hunder med maksimal boghyde 41 cm er tillatte som rdyrjagere. Det vil si hunder av rasene Dachs, Drever, Beagle og Basset, men ogs rasekryssninger er aktuelle. Hvilken rase du vil velge m dels avhenge av personlig smak og dels av de forhold du skal jakte under. Str du foran et valpekjp, s srg for bli med p noen jaktturer med representanter for de ulike rasene. Vurder hundenes arbeid i ulike terrengtyper, vegetasjon og vrforhold (f.eks.sn). Men husk for all del lytte mer til hundene enn til eierne . Uansett rase er samarbeidsvilje en ndvendig forutsetning for en god rdyrhund. Det samarbeid du oppnr med din hund vil vre et resultat av hundens nedarvede egenskaper og den oppdragelse du gir hunden. Start tidlig med innkallingsvelser. Finn den blandingen av "ris og ros" som passer til din hund. Men vik aldri en tomme fra den regel, at det er du - i din egenskap av flokkleder - som bestemmer. Og husk at gjentakelser og atter gjentakelser er det som gir resultater. Valpen/unghunden skal tidlig vennes til ferdes i skogsterreng. La den springe fritt omkring. Gjem deg og la den finne deg under mye ros. Gjenta og gjenta leken.

Den frste egentlige treningen du kan drive med unghunden er blodsportrening. Start med korte, lette spor og k vanskelighetsgraden opp til kravene til godkjent etterskshund. Senere kan du spore med hunden i line bde p hare og rdyr. Dette er god trening for en unghund og kan lre deg selv noe om viltets bevegelser i terrenget. Personlig tilstreber jeg at unghundens frste loser skjer p hare. For det frste vil en harelos som regel ikke fre unghunden lengre bort enn den lett finner tilbake. For det andre tvinges hunden til arbeide spornye. Er ditt ml f en hareren rdyrhund kan du evt. unnlate skyte haren. Ellers er de egenskapene vi ser etter hos en god rdyrhund disse: - Et godt utslag i sket. Er hunden for kortskende (skopusser) er risikoen for at hundefrer stkker losdyret stor. Som tommelfingerregel kan vi si, at et sk som frer til uttak innen hrhold er passende. - En viss grad av lshet bde p fot og i tap. Dette for at losdyret hele tiden skal vite hvor hunden befinner seg. En trang hund med et voldsomt beskrik i uttaket vil ofte sende rdyret p langskyss. P den annen side m hunden jo ikke vre villedende ls. Lshet har en tendens til ke med hundens alder. En noe trang unghund kan som voksen bli passende ls, mens en mer pratsom unghund kan bli upassende ls. - Et tett og godt hrbart ml. Mlbruken skal vre rikelig og nyansert i forhold til avstanden til losdyret - Videre m den gode rdyrhund vre spornye og drive langsomt og metodisk. - En meget viktig egenskap er samarbeidsvilje og evnen til skjnne nr slaget er tapt, d.v.s. at hunden av seg selv legger av nr drevet frer den for langt bort fra dens flokkleder - freren.

JEGEREN M KUNNE LESE LOSEN


Ogs for rdyrjegeren kan vi fremheve visse nskelige egenskaper. Han m kunne bevege seg rimelig raskt og lydlst i terrenget og ha god observasjonsevne og stedsans. Som ved nesten all slags jakt kreves et visst mon av tlmodighet. Nr det gjelder vpenbruk m han vre veltrent med bde hagle og rifle. Gjennom erfaring lrer den gode rdyrjeger lese losen - terreng og vegetasjon sier ham noe om hvor rdyret kan tenkes legge sin fluktvei, - hundens losfring forteller ham hvor langt foran dyret ligger, osv. Detaljene kan bli avgjrende for om han kommer til skudd. Sporsn gir her en kjrkommen mulighet til studere losens gang i detalj. Men kald beregning alene gjr det ikke. Her som ellers ved jakt kommer vi ikke uten om at prikken over i'n er ryggmargsflelsen, jaktinstinktet, den jaktlige intuisjon ....

VR STILLE


Rdyret er et varsomt vilt med godt utviklede sanser. Under en los vil en stor del av dyrets oppmerksomhet imidlertid konsentreres om hunden. Dette gir jegeren en sjanse til stille inn p losen. Jo mer ubemerket han kan bevege seg i terrenget jo bedre. For rdyrjegeren er det derfor viktig kle seg i tyste og diskrete kr (vadmel o.l.), la en skramlende ryggsek bli igjen i bilen, bruke en bredskygget hatt, osv. Jakter man i ukjent terreng kan kart og kompass komme godt med nr man skal ta seg tilbake til uttaket og bilen. Et par sm detaljer : Alle jegere i jaktlaget br ha med en hundeline. Etter skudd skal hunden altid kobles. Hunden br bre et tettsittende elastisk halsbnd med telefonnummer, eller evt. peilehalsbnd. Brukt med fornuft er peil et nyttig hjelpemiddel, men kun i ndsfall m unghunden kobles ved hjelp av peiling. Grunnreglen er at hunden av seg selv skal returnere til frer.

KOMBI-VPEN


Ideelle vpen er rifle/hagle og drilling, med eller uten kikkertsikte, Aim-point, o.l. Str valget mellom rifle og hagle vil jaktterreng og personlig smak vre avgjrende. springe rundt i skogen med begge typer vpen kan ikke anbefales. Den tradisjonelle rdyrkule er 6.5 mm, men litt grvre eller finere kalibre gr helt utmerket. Personlig foretrekker jeg en relativt tung kule (10.4 gram). Den er ikke s flsom overfor mindre "urenheter" i kulebanen og gir liten kjttdeleggelse. Haglstrrelser fra nr.2 til 4 er passende. Maksimal skuddavstand med hagl er 25 meter.

JAKTOPPLEGGET


Opplegget for jakten m naturligvis tilpasses terreng, hund og deltakende jegere. Selv foretrekker jeg et jaktlag p 3-4 godt samkjrte jegere. I utgangpunktet fordeler jegerne seg til ulike terrengavsnitt, og hundefrer slipper hunden p avtalt tid og sted. Det slippes bare en hund om gangen, og det er viktig at den fr jobbe selvstendig i god avstand fra hundefrer. I motsatt fall risikerer hundefrer stkke dyrene. Etter uttak er enhver sin egen lykkes smed Den enkelte jeger kan selv bestemme seg for en fast post eller han kan forflytte seg etter losen. Dette er en jaktform som gir stor opplevelsesverdi for flere jegere, men den krever skudd-disiplin og et godt samkjrt jaktlag.

SKUDD OG FELLING


Kommunikasjon mellom jegerne under jakten kan vre en fordel. Her kommer sprsmlet om jaktradio inn i bildet. Brukt med omtanke er en radio et nyttig hjelpemiddel. En annen og billigere lsning kan vre signalhorn eller simpelthen blsing i brsepipa. En simpel signalkode kan med litt velse gi utmerket kommunikasjon. Ved vel tilrettelagt rdyrjakt kan det forventes at hver 3.-4. los frer til en skuddsjanse. Nr det er lsnet skudd mot et dyr skal hunden altid kobles. Ved felling signaliseres dette til jaktkameratene, som samles enten hos skytten eller p avtalt sted.
Hvor forsiktige vi enn er, kan skadeskyting aldri helt unngs. Ved skadeskyting er det meget viktig at hunden straks kobles. Signal gis til jaktkameratene, som avgjr om de str p en hensiktsmessig post eller om de br begi seg til skuddstedet for s oppske en ny post. Etter 1.5- 2 timers ventetid begynner sporingen med etterskshund. Rdyr gr som hovedregel raskt i srleie. Et sprsml jeg ofte blir stilt er om rdyrhunden i likhet med harehunden br f innmat av det felte dyret. Svaret avhenger av hunden. En hardtdrivende, pholden hund br ikke stimuleres med innmat. Bind hunden litt borte mens du gjr opp dyret.

TA VARE P TROFEER OG MINNER


For en jeger fra kontinentet er ofte trofeet det viktigste utbytte av jakten, mens han med en viss forakt ser p den skandinaviske kjttjakten. P den annen side virker denne opptattheten av et trofe litt latterlig for den skandinaviske nimrod.En gyllen middelvei er vel rimelig. Noen opptegnelser i jaktjournalen kan etter mange r vekke gode jaktminner, og et trofe p veggen kan pynte og glede. Selv har jeg en minne-fjl for hver av mine hunder. Her noterer jeg dato, terreng, losdyr, lostid, hagl- eller kuleskudd og skytter. Selv etter mange r er det utrolig hvor mange detaljer man husker fra de enkelte loser, nr bare man fr de rette stikkorda.

 

av Torben Hedegart

 
Antall beskende: 6345560 - Online: 42 - Sist oppdatert: 27.05.2022 - Legg til i favoritter - Tips en venn - Aeston
Hjem