En presentasjon av undersøkelser man kan gjøre selv, og en oversikt over mange vanlige problemer man møter som hundeeier.
AKUTT FØRSTEHJELP PÅ HUND
Av: Lena L.Halvorsen
En presentasjon av undersøkelser man kan gjøre selv, og en oversikt over mange vanlige problemer man møter som hundeeier.
UNDERSØKELSER DU KAN GJØRE SELV:
Alle hundeeiere bør kunne utføre flere av disse undersøkelsene. Ved hjelp av disse kunnskapene kan du være med på å få igangsatt raskere behandling hos veterinær, og i beste fall også redde livet til jaktkameraten din. Derfor anbefaler jeg ALLE å lese denne artikkelen.
Åndedrett
- Registreres ved å telle antall pust i minuttet.
- Normal frekvens er fra 15 til 30 pust per minutt. Pustene skal være regelmessig og det skal ikke være noen ulyd.
Slimhinner
· Mange hunder har sorte flekker på tannkjøttet, dette er pigmentflekker og er helt normalt. Normale slimhinner skal være rosa og fuktige.
· Forandret farge, unormal tørrhet, sår og blødninger i tannkjøttet kan være tegn på sykdom eller skader.
· Hvis man klemmer med en finger mot tannkjøttet i 3 sek. skal det avsettes en hvit flekk. Ved normal blodsirkulasjon skal flekken gå tilbake til normal farge innen 2 sek. (dette kalles kapillærfyllingstid).
· Bleke slimhinner betyr nedsatt blodsirkulasjon.
· Blålige slimhinner betyr for lite oksygen i blodet.
Temperatur
· Måles med et vanlig termometer i endetarmsåpningen. Viktig at termometeret er plassert langt nok inn. Du kan likevel få feilmålinger dersom termometeret f. eks ved mye avføring eller luft.
· Normaltemperatur hos voksne hunder er mellom 38-39ºC, men kan variere grunnet stress, hete ol. Dersom temperaturen runder 40°C bør veterinær kontaktes.
Puls
· Bruk pekefinger og langfinger. Trykk forsiktig på blodåren som går på innsiden av bakbeinet oppe i lysken. Kan være litt vrien å finne i starten, men med litt trening går det fint.
· Normal pulsfrekvens varierer avhengig av alder, rase og stressnivå. Voksne, store hunder har normalt fra 70 til 160 hjerteslag per minutt. Små hunder kan ha opp til 180 salg per minutt. Valper kan ha frekvens opptil 220 per minutt.
NOE ER GALT, HVA KAN DET VÆRE?
Dersom du har gjort en eller flere av undersøkelsene nevnt tidligere, kan det være du har oppdaget symptomer som kan tyde på at noe er galt. Under kan du lese om noen av de vanligste problemene vi hundeeiere kan treffe på.
Sår og rifter
Felles for all sårbehandling er at man først rengjør såret med rent vann/saltvann, og deretter vasker med en desinfiserende væske som f.eks. Pyrisept. Pels klippes bort fra sårkantene, og evt. små fremmedlegemer fjernes. Er såret åpent/spriker, eller er det kraftig forurenset bør det undersøkes av veterinær. Alle sår som gaper vil i de fleste tilfeller bli sydd. Har du Fucidin elles Bacimycin krem/salve, kan dette være med på å unngå infeksjon i såret. Kontakt uansett veterinær for råd/undersøkelse.
Ulike blødninger
Hunder har ingen sykdommer som smitter mennesker gjennom blod, derfor behøver man ikke være redd for å få blod på seg. Det er viktig å stanse større blødninger effektivt og rask.
Hunden holdes i ro, og det blødende stedet skal plasseres høyest mulig, legg derfor hunden slik at det blødende stedet vender opp. Blør det fra et gapende sår, prøv å lukke det ved å klemme sårflatene mot hverandre. Sand og grus børstes bort fra såret med en kompress, eller skylles vekk med rent vann før bandasjering. Fremmedlegemer som sitter fast i såret skal ikke fjernes, men bandasjeres rundt. Legg en enkeltmannspakke eller trykkbandasje over skadestedet og fest denne med bandasjer. Dersom hunden blør kraftig fra et ben, kan blødningen stanses ved å bruke en elastisk bandasje som legges stramt omsnørende fra rett i overkant av skaden og oppover mot kroppen. Dvs. mellom skaden og resten av kroppen. Benet skal fortsatt holdes høyt. Omsnøringen bør være så bred som mulig. Bruk av tau, reimer og lignende som bindes stramt rundt benet ovenfor skaden anbefales IKKE. Omsnørende bandasjer skal kun benyttes ved kraftige blødninger fra skader på ben, og IKKE ved blødninger på hals, bryst eller buk. Den må heller ikke sitte på i lengre tid! Dersom det er kraftige utvendige blødninger på hals hode eller kropp, stoppes disse ved å presse en kompress, enkeltmannspakke eller annet du har for hånden direkte mot det blødende såret med nødvendig kraft. Denne kompressen må holdes på plass med håndkraft inntil man kommer til veterinær.
Klo- og poteskader
Avrevne klør, og kuttsår i tredeputer som blør kreftig, behandles på samme måte som andre blødende sår. En egnet kompress presses mot det blødende stedet, og festes med bandasje, helst elastiske og selvheftende. Skal bandasjen sitte på i noen timer er det viktig å passe på at tærne ikke presses mot hverandre, og at bandasjen ikke er for stram! Bruk bandasjemateriell som polstring mellom tærne, unngå bruk av loende bomull direkte over såret. Brukes gasbind for å feste en kompress over et sår skal man bandasjere helt fra tærne og opp ovenfor skaden. Dette for å unngå hindring av blodstrøm og ødem (væskeansamling) nedenfor bandasjen.
Ved avreven klo bør man alltid oppsøke veterinær for kontroll. Dette pga. fare for koldbrann i klobeinet der kloen har vært festet. Dette kan i verste tilfelle ende i amputasjon.
Blødninger som oppstår ved kloklipping kan stoppes ved å presse en Q-tip, dyppet i
kaliumpermanganatpulver (kjøpes på apotek eller på en dyreforretning) mot kloen som blør.
Huggormbitt
Det er viktig at hunden holdes i ro etter et huggormbitt, og i de nærmeste dagene etterpå slik at giftstoffene ikke får anledning til å spres til større deler av kroppen. Hunden bør bæres, ikke la den gå selv etter et bitt. Hunden kan dø om giftstoffene får spredd seg tilstrekkelig.
“Huggormtabletter” (Prednisolon) for akuttbehandling bør man ha med seg dersom man ferdes mye i områder med huggorm. Disse får man hos veterinær som regner ut rett dosering for din hund. MEN de hindrer ikke giften i å virke i hundens kropp. Det eneste tabletten gjør er å eventuelt forhindre et anafylaktisk sjokk. Det vil si en allergisk reaksjon på giftstoffene i bittet. Og tabletten kan kun ha effekt dersom den gis umiddelbart etter at hunden er bitt.
Selv om hunden får slike tabletter må hunden holdes i ro. Veterinær kontaktes så raskt som mulig. Dyrlegebehandlingen etter ormebitt kan bestå av antibiotika, væsketerapi og overvåking avhengig av hundens tilstand.
Insektsstikk
Et enkelt vepsestikk eller bistikk vil i de flest tilfeller være ubehagelige men ikke farlige for en hund.
Insektets brodd kan skrapes bort med et plastkort el. Lokal nedkjøling vil lindre smerte og hevelse
noe. Massive angrep av bier, veps, knott og mygg hos hund kan gi en kraftig allergisk reaksjon som kan ligne ormebitt. Risikoen for å utvikle sirkulasjonssvikt er tilstede. Pustebesvær er sjeldent men kan inntreffe dersom hunden er bitt i tungen, svelget eller halsen. I slike tilfeller kan “huggormtabletter” (Prednisolon), benyttes i akuttbehandlingen, som nevnt i avsnittet over. Også her må veterinær kontaktes umiddelbart for videre behandling.
Flått er svært vanlig men kan i noen tilfeller overføre virus, encellede parasitter og bakterier som kan gi alvorlige sykdommer. Flått bør derfor fjernes så raskt som mulig. For å være føre var, bruker mange hundeeiere å benytte ulike midler for å unngå/redusere flåttbitt. Man kan få ulike midler både reseptfritt og på resept. Blant annet dråper, halsbånd, kosttilskudd osv. Rådfør deg med din veterinær.
Fremmedlegeme i munn
Hunder setter stadig fast fremmedlegemer i ganen eller i underkjeven. Som regel er dette pinner eller beinbiter. Som oftest går det fint å fjerne dette på egenhånd,ved f.eks. å “brekke” fremmedlegemet ut ved hjelp av en finger, penn eller liknende. Det er viktig å være forsiktig, og å se ann hver situasjon før an prøver dette selv. Dersom hunden er urolig og redd er det best å få sedasjon (bedøvelse) hos veterinær.
Forgiftning
Dessverre er det mange hunder som gjerne smaker på alt som lukter godt. Under har jeg prøvd å samle noen av de vanligste forgiftningene jeg har erfart.
Mange hundeeiere har ringt giftsentralen for råd og veiledning, og fått nyttige råd fra dem. Jeg anbefaler likevel å først og fremst å kontakte en kyndig veterinær, siden de har kunnskap som er 100% knyttet til dyr, og sikkert har opplevd liknende tilfeller.
• Rottegift Med innholdet Warfariner, består av stoffer som øker blødningstendensen. Det er svært
viktig å kontakte dyrlege raskt ved mistanke om at hunden har spist rottegift, slik at det kan bli gitt medikamenter som fremskynder oppkast, slik at giften ikke rekker å virke i hundens mage/tarm. Ha opplysninger om hvilken rottegift hunden har fått i seg når du ringer. Behandling med K-vitamin kan være aktuelt, men også her må veterinær komme frem til rett dosering etter hundens vekt, alder og antatt mengde gift.
• Musegift Med innholdet Crimidin absorberes meget hurtig og gir rasktforgiftningssymptomer med kramper, diaré og oppkast. Åndedrettslammelse fører til død. Vitamin B6 kan benyttes som motgift, men veterinær må dosere etter hundens vekt, alder og hvor mye gift det antas at hunden har inntatt.
• Kjølevæske Kjølevæske fra bil eller fryseelementer kan være en søtlig smak på, hvilket ofte kan friste hunder til å slikke i seg dette. Skaden inntreffer i hundens nyrer, selv små mengder kjølevæske er svært farlig. Dersom diagnosen stilles tidlig og hunden behandles raskt kan
hunden reddes, men jo lengre tid uten behandling og jo mer gift inntatt øker faren for varig nyresvikt. Ubehandlet vil forgiftningen føre til total nyresvikt og død.
• Vaskemidler Rengjøringsmidler er skadelige dersom pH verdien er veldig lav eller veldig høy, eller de inneholder andre skadelige stoffer som løsningsmidler. Det kan lett oppstå etsningsskader.
Man må da straks gi rikelig med væske, gjerne melk for å nøytralisere magen. Det er viktig at
hunden IKKE kaster opp.
• Tobakk Nikotinforgiftning kan forekomme hos hunder dersom de spiser, sigaretter, sneiper og
snus. Hunder kan tåle relativt mange sigaretter før alvorlig forgiftning, faren er
større ved snus og røykeplaster/tyggis. Symptomene er oppkast, sløvhet og påvirket åndedrett. Motgift finnes ikke, her behandles kun symptomene.
• Sjokolade Sjokolade, spesielt mørk sjokolade, inneholder stoffet theobromin, som i relativt små mengder er skadelig for hunder. Theobromin finnes også i te, kaffe og cola. Symptomer er uregelmessig puls og pust, samt spontane indre blødninger. 100 gram mørk sjokolade kan gi alvorlige komplikasjoner for en hund på 20 kg. Inntak av 2 gram kakao daglig over en viss periode vil medføre død. Sjokolade kan også utløse epilepsi hos hunder. Symptomer på forgiftning er gjentatte anfall med ustøhet og kramper, oppkast, skjelving, rask hjerte og pusteaktivitet. Hunden må raskt til dyrlege!
• Sopp Mange sopparter er giftige for hunder. Sopper som er giftige for mennesker er også giftige for hunder. De fleste soppforgiftninger opptrer som akutte mage/tarmirritasjoner, med oppkast og
diaré. Viktig at hunden tas hurtig til dyrlegen og at man tar med prøver av soppen hunden har
spist. Viktig med tidlig tømming av magesekken, som nevnt tidligere ved inntak av rottegift.
Analkjertel-problematikk
Analkjertlene er små poser på størrelse med en klinkekule, som befinner seg på innsiden av endetarmsåpningen. En på hver side. Disse inneholder en mørk, svært illeluktende væske som følger med avføringen ut. Dersom hunden har hatt diaré over en periode, eller er litt oppi åra, kan det ofte oppstå problematikk med disse kjertlene.
Det kan skyldes hovedgrunner:
-Tilstopping- væsken blir tykkere og det oppstår vanskeligheter med å få tømt kjertlene, eller hunden har hatt diaré over en tid og dermed ikke fått tømt dem tilstrekkelig.
-Infeksjon/abscess -bakterier fører til en infeksjon og væsken blir puss- og blodtilblandet. Ubehandlet infeksjon fører som regel til at kjertlene blir ømme, hovne og sprekker opp slik at væsken tømmes ut.
Symptomene på tilstopping eller infeksjon er at hunden aker seg bortover bakken, eller at den stadig slikker seg bak. Behandlingen består i å tømme kjertlene (dette kan veterinær vise deg slik at man enkelt kan gjøre dette selv), eventuelt utspyling og antibiotikabehandling om det er infeksjon. Sårbehandling av oppsprukne kjertler kommer i tillegg.
Livmorbetennelse
Vanlig forekommende tilstand hos eldre tisper, fra 6-7 år og oppover. Symptomene oppstår som regel gradvis, men om de ikke oppdages i tide kan hunden bli svært syk og dødsfall kan inntreffe. De første tegnene inntrer vanligvis noen uker etter endt løpetid og består av økt drikkelyst, økt urinering/skvetting, nedsatt matlyst, oppkast, slapphet og oppblåst buk. Illeluktende flytninger fra skjeden vil være et sikkert tegn, men er ikke alltid tilstede. Behandlingen er som oftest operasjon som innebærer sterilisering, men i enkelte tilfeller kan antibiotikabehandling også være et alternativ. |
Regler / rettningslinjer
